Jenny Anita H

To tomler opp for å ha gjennomført nedleggelse av nasogastrisk sonde på andre studenter og meg, denne uken.

Det er rart hvordan en liten ting kan endre så mye, og gjøre deg så forvirret. Siden fredag har jeg ikke klart å fokusere på noe særlig, og søvnen har vært innom i snaue to timer. I dag håpet jeg at jeg skulle få litt motivasjon og komme meg ut døra. Det ble med tanken. Ting har ikke gått som det skulle og pensumbøkene har jeg bare nistirret på uten å i det hele tatt prøve å åpne bøkene. Kvalme og hodepine er stikkord for dagen, og hver matbit har gitt en mer uggen følelse. Alt er et kaos i hodet, og jeg vet ikke riktig hva som er opp eller ned.

Men, det er vel bare en av de dagene hvor alt skal gå i mot en før man seirer og tar verden med storm...

Mongobanan. Anneniellevte. Flyndre. Søren. Himalaya. Vet ikke hvem som er mest skuffet av meg eller familie og bekjente. Men kjipt, det er det! 

Å ikke kunne gjøre rede for seg, å ikke klare å skille mellom uvirkeligheten og virkeligheten er ingen god følelse. Det psykiske meg har fått en gigantisk knekk i dag, men jeg prøver å ikke tenke noe mer over det som hendte tidligere. Ting ble som de ble, selv om jeg skulle sett at det ikke ble sånn. Men, sola skinner alltid like bak ryggen på en, og denne sms jeg mottok tidligere i kveld fikk meg i topp humør. Nesten, om vi ser bort ifra skrekken med et eventuelt torturopplegg som settes i gang...  

At studentlivet ikke er noe særlig lukurativt, og langt fra hvordan det fremstilles i amerikanske tv-serier, er noe alle vet. Men, noen ganger flyter man virkelig på en god bølge. Jeg slo mine tvil da jeg bråvåknet like før halv ti, og skrek innvendig. Er det mulig? Første dag på øvingspost som andreårsstudent og jeg forsover meg. Javel, der røk den sjansen! Ergret meg over dette i en kortere tidsperiode før jeg løp ut døra. Sjansen til å sette en pvk (veneflon) er kanskje borte, men jeg tenkte at det kanskje var mulighet for å ta den igjen senere dersom jeg pratet med veileder.

Ferdig skiftet gløttet jeg smått på døra til sykestua og dro frem et merkelig smil ovenfor veileder og frasen "jeg forsov meg". Nå var det kjørt. Fader, jeg visste det. At det går ann. Tankene suste av gårde. Hvorfor måtte jeg forsove meg i dag? Idioti. Jeg var ganske sikker på at jeg kom til å kjenne laserøynene til veileder på kroppen og bli sendt rett hjem for å besvare studiespørsmål. Dog var flaksen heldigvis på min side, og jeg fikk lov til å delta på øvingsposten, sammen med de andre studentene. Lykke! Hvem hadde trodd det? Definitivt ikke jeg. Det at studentlivet ikke er særlig lukurativt er bare tull. For akkurat nå føles studentlivet veldig lukurativt  og svært så likt amerikanske tv-serier. Tommel opp!

Skal jeg bruke stifter for å koble det hele sammen, eller skal jeg la det være? Jeg vet ikke riktig om jeg er død eller levende. To uker på havet, for en som hverken er sjømann eller har sett hele Titanic (filmen) noen gang, blir litt skremmende og virker uendelig lenge. Etter 14 dager med hardt vær er det jammen på sin plass at lukene åpnes igjen.. Matrosen går i land for et par dager. Skip O'hoi!  

Stram fokken og skalk alle luker! Hindre inn- og utsyn. Et ekstremvarsel er sendt avgårde til kjente og kjære. De nærmeste to ukene skal skuta gjennom skjær i sjøen. Femten mann på daud manns kiste, Skip O'hoi, to tønner med rom! Dette er dønn seriøst, og det bare må gå. Eksamen er i gang, og jeg har ikke råd til å gjøre feil!

//mobilkvalitet. Sprint Ski 22. mars 2012

Vi ses på Sprint Ski?

Strykkarakteren lyser som en glorie foran øya, før eksamen en gang har begynt. Ja, dette er virkelig det eneste som står i veien for min utdanning. For å få bestått eksamen må en få høyeste karakter, A. Men, så smart som jeg er, gjetter jeg på at sensoren aldri har sett så mange feil før som på min besvarelse, slik at han eller hun må ut i avisene og fortelle om det. Tja, tror allerede nå at jeg må begynne å se meg etter et nytt yrke...

Endelig! Praksisplanen er levert, nok en gang. Praksisplanen var den store oppgaven som skulle leveres for fire uker siden, før praksisstart, men så hendte det noe med filen slik at jeg måtte begynne på nytt. Veldig gøy. Jeg har testet filen et par ganger, og får åpnet den, så satser på at også veileder får åpnet den uten trøbbel nå. God følelse å forhåpentligvis ha den ute av verden, slik at jeg nå kan fokusere på kommende eksamen om en uke! 

Ikke selvdigger, neida, ikke i det hele tatt.

På denne tiden er det nok flere som holder på å avslutte fredagskvelden, jeg derimot er klar for en liten treningsøkt langs veien. God morgen!

Det er jammen ikke hver dag du går smilende ut av tannlegekontoret, spesielt ikke når du tenker over hvor mye penger du faktisk har brukt i tannlegestolen på under to uker. Jeg har aldri vært den som har stolt helt på skoletannleger, så det å få gå til en ordentlig tannlege føltes svært så betryggende. Selv om det er sure penger, tror jeg virkelig at jeg har funnet min tannlege nå.

En veldig typisk ting hadde selvfølgelig vært at tannlegekontoret legges ned, eller noe annet tragisk, som gjør at jeg må finne en ny en. Slik har det alltid vært når jeg har funnet noe jeg er tilfreds med...

Liker du tannlegen?

Etter en kort tur til feil postkontor, fikk jeg med meg en pakke hjem som var nokså stor. Visste ikke hvem som hadde sendt pakken (bortsett fra The Walt Disney Company) og hva den inneholdt. Jeg har vunnet julekonkurransen 2011 i Disney Channel, og mottok derfor en liten premie i posten. Jeg er nå den stolte eier av en OBH Nordica Ice Cream Maker. Spent på å se om den noen gang kommer ut av esken..  

The Walt Disney Company, del I [klikk her]

Har du en iskremmaskin?

Skal si man blir nysgjerrig når man finner ting man ikke venter posten. La mandagen tirsdagen komme!

Sendte mor i butikken for noen dager siden, for å bestille et navneskilt til meg. I dag reiste mor og jeg tilbake til butikken for å klage, da det var en del feil på skiltet. Vedkommende bak disken hadde selvfølgelig ikke gjort noe feil, og ble nok noe nervøs ettersom diskusjonens intensitet økte. Han ble noe irritert, pekte på meg og ba meg komme meg ut av butikken. Han regnet nok med at jeg bare skulle forlate butikken helt uten videre, men når jeg først skal klage på noe gir jeg meg ikke med det første.

Det virket som han ble både redd og forfjamset, samtidig som han prøvde å beholde sin maktposisjon og krevde at jeg skulle betale for et nytt skilt. Han var ikke særlig interessert i å høre på noe av det som ble sagt, men gikk noenlunde med på å lage et nytt skilt ettersom jeg krevde pengene (som han sannsynligvis har brukt opp på noe annet) tilbake. Regner med at det fremdeles kommer til å være feil med skiltet - så det går sikkert hett for seg når skiltet skal hentes igjen også ...

Før vekkerklokken ringer halv seks, står jeg opp, og dagen er i gang. Fullt kjør fra tidlig morgen til sene kvelden med praksis, noe eksamenslesing, trening og sofakos... Mest sofakos vel og merke, før klokken slår (tidligst) ett og jeg går i seng. Tro det eller ei, men studentlivet er helt konge!

Den følelsen av å bli skjemt bort, kom raskt dra jeg dro på et lite besøk nå i ettermiddag. Endte opp med to stappfulle bæreposer med mat og diverse husholdningsartikler. Endte opp med å bli pinlig berørt, på en positiv måte, og fryktelig sjenert slik at alt som kommer frem var smil og noen nikk ettersom praten gikk. Det hørtes sikkert nokså idyllisk og søtt ut med disse sjenerte smilene og ulike ansiktsrykninger, men jeg vil nå tro at det var det helt motsatte.

Åh, så fin atte  ♥

Det fine med å ha småsøsken er at man kan arve klær av de. Veldig økonomisk og praktisk for min del, da jeg så lenge det er mulig, unngår enhver form for klesbutikker. Vet ikke riktig om jeg skal skylde på pengebrukfobi, klesbutikkfobi eller dårlig selvbilde, når det gjelder det der. Men, jeg følte meg i hvertfall ganske heldig da lillebror dro frem litt klær som han ikke lenger hadde bruk for, sist jeg var innom.

Skjønner meg ikke riktig på hvorfor han gir bort så fine, praktiske sportsklær slik som t-skjorten under, selv om dette er en av mange klesplagg knyttet til et eller flere lag han har gitt bort til meg i løpet av de siste årene.

Tror noe forandret seg ved kamerainnstillingene her, for den kroppen der stemmer ikke overens med speilbildet. Haha.

Glad og fornøyd etter å ha bestått praktisk eksamen, i følgende trukket tema:
steril intermitterende kateter (engangskateterisering).

Jeg hadde håpet på å sove en time ekstra i dag, for å roe nervene som kommer til å dukke opp før dagens praktiske eksamen, men det ser det ut til at jeg fint slipper. For jammen har jeg ikke fått mail fra husverten i løpet av helga, som forteller at et skadedyrfirma kommer for å "gasse ned" bøttekottet med insektsmiddel, da noen beboere i blokka har dratt med seg kakkerlakker inn i sin hybel.
Ja, du leste riktig, kakkerlakker.. Jeg begriper ikke at det er mulig. Når jeg først kan sove litt lenger enn vanlig, mister jeg muligheten på grunn av et skadedyrfirma og kakerlakker. Helt normal mandag, liksom.

Motivasjonen steg en ørliten prosent, da søsteren min troppet opp ved ytterdøra med en liten levering fra mor:
Med et større sukkerkick håper jeg på å komme meg gjennom, og lære meg alt pensum til morgendagen slik at jeg består praktisk eksamen!

Minnes både ditt og datt, og har'e veldig kos'lig.
Holititten, holitatten. Heisann, for et kjør.

Tror jeg har gått glipp av en avgjørelse gjort av den norske stat? Trodde at ansatte på et sykehus skulle være religionsnøytrale? Er en smule overrasket over hvor mange ansatte jeg har observert med hijab.. Det er helt greit det, så lenge jeg får gå naken rundt i bykjerner og avsidesliggende gater i muslimske land, uten konsekvenser.

Oppdatert 20. januar 2011
Noen av dere er bare altfor fintfølende ovenfor ironi og humor. Til lesere som sitter i fyr og flammer på grunn av teksten over, vil jeg bare gjøre dere oppmerksomme på, og presiere at jeg ikke har noe imot mennesker som har en annen tro enn meg selv, og som utøver sin tro i det offentlige rom. Da dette ble skrevet så jeg saken fra to sider, og antok at alle ville se humoren i dette. De fleste samfunn er i dag mer åpne enn de tidligere har vært, både ved at de troende i øst får utøve sin tro i vest, og ved at de troende i øst ikke ser så stort på det å bære nakne skuldre offentlig, slik som det tidligere har vært. Åpenheten rundt likhetene og forskjellene mellom øst og vest har skapt et mer moderne samfunn, hvor vi kan akseptere alle og enhver uansett hudfarge og tro - og det til tross for at det finnes svakheter ved tradisjoner som moderniseres, som for enkelte kan være vanskelig å akseptere.

Lørdag inviterte Get barn og voksne til en dag fylt med lek og morro på isen. Det var riktig så hyggelig, og morsomt selv om en ble noe varm i toppen ved å lære minstemann hvordan man gikk på skøyter. En kunne boltre seg noen timer på isen, og forsyne seg med mat og drikke, og hilse på Kongen etterhvert som han ankom arrangamentet.

Kongen.

I tillegg fikk man inngangsbillett til storkampen mellom Vålerenga og Storhamar, søndag, og jeg prøvde iherdig å få med meg noen, men responsen var skuffende. Av den grunn endte jeg opp med å ikke dra. Folk nå til dags er så altfor lite sportsinteresserte.

Noe er galt. Det er tiår siden jeg sist hadde planer for en helg, og nå har jeg det. Jeg vet ikke riktig om jeg skal hoppe i taket eller gjemme meg under sofaen. For det er jo litt skremmende det der, at vante vaner endres litt etter litt og skiftes ut med noe nytt. Hva jeg ellers har brukt tiden på kan jeg ikke svare på, for det vet jeg ikke. Men, jeg håper sannelig at disse planene er like morsomme som min ellers morsomme hverdag. Jeg må jo nesten anta at min hverdag er svært så morsom, spesielt med tanke på at jeg ikke husker noe av den.

Dog er jeg velvitende om at sist jeg hadde planer var jeg ung, og levde i sus og dus med friheten selv, og jammen rakk jeg å få planer for en helg, før jeg ble pensjonist også. En helg fylt av en skøytebegivenhet med småtasser og en uformell sammenkomst med tusser og troll fra fjernt og nær, er slettes ikke så verst når du er en middelaldrende gamp, bortgjemt fra resten av omverdenen. Jeg er rent imponert over meg selv.

God helg.

Søndag kunne jeg forventningsfullt finne en pakke i postkassen. Pakken inneholdt to par med solbriller, som sannsynligvis kommer godt med når solen trer frem igjen (eller som beskyttelse mot den dalende snøen). Jeg bruker i grunn ikke solbriller, rett og slett fordi jeg føler meg så korni. Men, denne forsendingen fører kanskje til at jeg tør å tre ut når det er sol med solbriller på, og vise meg for allmennheten slik at alle kan få gleden av å le av klovnen på gata?

Personlig syns jeg at de tigerstripete passer aller best i et sirkus, mens de sorte tar seg best ut på gutter. Men, det spiller forsåvidt liten rolle når man er klovn uansett. Nå kan jeg i det minste ta klovneriet mitt til et helt nytt nivå, for klovnepakken er komplett og klar til bruk.

- -
Pakken er sponset av Superkul.no.
Egne, ærlige meninger.
- -

Hverdagen vender tilbake til normalen, og angsten for dette semesteret øker i takt med skuldrenes høyde. Selv om det er noen usle bekymringer som dukker opp nå og da, skal kjendistilværelsen fortsette som før og luksuslivet skal nytes.

..Godt nytt år  ツ

I latskapens store bilde brukte jeg hjernen aktivt og gikk til innkjøp av et par briller, bare for å unngå større slagsmål med linsene i fremtiden. Linsene skal selvfølgelig brukes i offentligheten så langt latskapen ikke har overtaket og lar meg gå halvt i blinde. Men, innenfor egne fire vegger uten noen hybelkaniner eller annet i nærheten skal beistet frem på nesen. Kanskje.


Ikke verdens smarteste kjøp, nei. Er det angrerett på disse?

Ønsker alle lesere en riktig god jul!

Eksamen i naturvitenskap er gjennomført og ferdig! Hvor kunnskapen har sine røtter fra, vet jeg ikke. Men jeg undrer på om noen har gitt meg superkrefter i form av god hukommelse, i løpet av natten, eller på om det bare har seg slik at jeg er superfantastisk. Eksamen gikk over all forventning, og jeg er ganske fornøyd. Tør ikke helt å håpe på noe, eller å bla i bøkene for å sjekke fasiten, men jeg regner med at jeg får en del bedre enn strykkarakter, poengmessig. Det er virkelig ikke ofte man kan sitte på eksamen og smile fordi man blir så fornøyd med svarene en selv gir, og virkelig føler at dette kan man. Men, selvfølgelig så kan dette også være en fallgruve da man lett kan bli for selvsikker og glemme det vesentlige og snakke seg bort fra en oppgave eller lignende. Uansett, så er jeg ganske tilfreds i skrivende øyeblikk, og ser frem til en rolig juleferie og medikamentregning!

Hva er dine planer for årets juleferie?

Første eksamen på høgskolen er overstått, og alt jeg ønsker er bare å synke i jorden. Frykten for å ha feilet er stor, og godfølelsen på om dette gikk bra, er ikke å finne. Ikke tør jeg ta opp tredjekopien for å se hva jeg svarte for noe, og ikke har jeg planer om å lese i pensumbøkene for å få en indikasjon på hvordan dette gikk eller ikke. Følelsen på at jeg allerede har skuffet meg selv og de som trodde på meg gjør det hele en smule verre. At andre studenter ivrig forteller hva de har svart, at flere har svart det samme på ulike oppgaver og ikke er i nærheten av mine svar en gang, får meg til å undre over om vi i det hele tatt har lest i samme bøker.

At jeg er flink til å overdrive er en ting, men det er like forferdelig hver eneste gang å få den følelsen av at du er den store stygge ulven som gjør absolutt alt feil og ikke får til noen ting.

Jeg skal på ingen måte la meg knekke helt enda, for nå må fokuset vendes mot neste store og siste eksamen for dette halvåret. Så langt det lar seg gjøre, skal jeg begynne på neste pensumbunke allerede i kveld. Hvor effektiv lesing det blir da kan jeg ikke svare på, men det er lite tvilsomt på at den blir særlig effektiv. For, i skrivende øyeblikk har jeg lyst til å gjøre alt mulig annet rart enn å sitte med pensum.