Jenny Anita H

Glad og fornøyd etter å ha bestått praktisk eksamen, i følgende trukket tema:
steril intermitterende kateter (engangskateterisering).

Jeg hadde håpet på å sove en time ekstra i dag, for å roe nervene som kommer til å dukke opp før dagens praktiske eksamen, men det ser det ut til at jeg fint slipper. For jammen har jeg ikke fått mail fra husverten i løpet av helga, som forteller at et skadedyrfirma kommer for å "gasse ned" bøttekottet med insektsmiddel, da noen beboere i blokka har dratt med seg kakkerlakker inn i sin hybel.
Ja, du leste riktig, kakkerlakker.. Jeg begriper ikke at det er mulig. Når jeg først kan sove litt lenger enn vanlig, mister jeg muligheten på grunn av et skadedyrfirma og kakerlakker. Helt normal mandag, liksom.

Motivasjonen steg en ørliten prosent, da søsteren min troppet opp ved ytterdøra med en liten levering fra mor:
Med et større sukkerkick håper jeg på å komme meg gjennom, og lære meg alt pensum til morgendagen slik at jeg består praktisk eksamen!

Minnes både ditt og datt, og har'e veldig kos'lig.
Holititten, holitatten. Heisann, for et kjør.

Tror jeg har gått glipp av en avgjørelse gjort av den norske stat? Trodde at ansatte på et sykehus skulle være religionsnøytrale? Er en smule overrasket over hvor mange ansatte jeg har observert med hijab.. Det er helt greit det, så lenge jeg får gå naken rundt i bykjerner og avsidesliggende gater i muslimske land, uten konsekvenser.

Oppdatert 20. januar 2011
Noen av dere er bare altfor fintfølende ovenfor ironi og humor. Til lesere som sitter i fyr og flammer på grunn av teksten over, vil jeg bare gjøre dere oppmerksomme på, og presiere at jeg ikke har noe imot mennesker som har en annen tro enn meg selv, og som utøver sin tro i det offentlige rom. Da dette ble skrevet så jeg saken fra to sider, og antok at alle ville se humoren i dette. De fleste samfunn er i dag mer åpne enn de tidligere har vært, både ved at de troende i øst får utøve sin tro i vest, og ved at de troende i øst ikke ser så stort på det å bære nakne skuldre offentlig, slik som det tidligere har vært. Åpenheten rundt likhetene og forskjellene mellom øst og vest har skapt et mer moderne samfunn, hvor vi kan akseptere alle og enhver uansett hudfarge og tro - og det til tross for at det finnes svakheter ved tradisjoner som moderniseres, som for enkelte kan være vanskelig å akseptere.

Lørdag inviterte Get barn og voksne til en dag fylt med lek og morro på isen. Det var riktig så hyggelig, og morsomt selv om en ble noe varm i toppen ved å lære minstemann hvordan man gikk på skøyter. En kunne boltre seg noen timer på isen, og forsyne seg med mat og drikke, og hilse på Kongen etterhvert som han ankom arrangamentet.

Kongen.

I tillegg fikk man inngangsbillett til storkampen mellom Vålerenga og Storhamar, søndag, og jeg prøvde iherdig å få med meg noen, men responsen var skuffende. Av den grunn endte jeg opp med å ikke dra. Folk nå til dags er så altfor lite sportsinteresserte.

Noe er galt. Det er tiår siden jeg sist hadde planer for en helg, og nå har jeg det. Jeg vet ikke riktig om jeg skal hoppe i taket eller gjemme meg under sofaen. For det er jo litt skremmende det der, at vante vaner endres litt etter litt og skiftes ut med noe nytt. Hva jeg ellers har brukt tiden på kan jeg ikke svare på, for det vet jeg ikke. Men, jeg håper sannelig at disse planene er like morsomme som min ellers morsomme hverdag. Jeg må jo nesten anta at min hverdag er svært så morsom, spesielt med tanke på at jeg ikke husker noe av den.

Dog er jeg velvitende om at sist jeg hadde planer var jeg ung, og levde i sus og dus med friheten selv, og jammen rakk jeg å få planer for en helg, før jeg ble pensjonist også. En helg fylt av en skøytebegivenhet med småtasser og en uformell sammenkomst med tusser og troll fra fjernt og nær, er slettes ikke så verst når du er en middelaldrende gamp, bortgjemt fra resten av omverdenen. Jeg er rent imponert over meg selv.

God helg.

Om et par timer, neste gjøremål for dagen, et jobbintervju. Nervene er som vanlig i spinn, og jeg klarer ikke tenke klart. Krysser fingre og tær for at dette går min vei.

God dag!

Søndag kunne jeg forventningsfullt finne en pakke i postkassen. Pakken inneholdt to par med solbriller, som sannsynligvis kommer godt med når solen trer frem igjen (eller som beskyttelse mot den dalende snøen). Jeg bruker i grunn ikke solbriller, rett og slett fordi jeg føler meg så korni. Men, denne forsendingen fører kanskje til at jeg tør å tre ut når det er sol med solbriller på, og vise meg for allmennheten slik at alle kan få gleden av å le av klovnen på gata?

Personlig syns jeg at de tigerstripete passer aller best i et sirkus, mens de sorte tar seg best ut på gutter. Men, det spiller forsåvidt liten rolle når man er klovn uansett. Nå kan jeg i det minste ta klovneriet mitt til et helt nytt nivå, for klovnepakken er komplett og klar til bruk.

- -
Pakken er sponset av Superkul.no.
Egne, ærlige meninger.
- -

Hverdagen vender tilbake til normalen, og angsten for dette semesteret øker i takt med skuldrenes høyde. Selv om det er noen usle bekymringer som dukker opp nå og da, skal kjendistilværelsen fortsette som før og luksuslivet skal nytes.

..Godt nytt år  ツ

I latskapens store bilde brukte jeg hjernen aktivt og gikk til innkjøp av et par briller, bare for å unngå større slagsmål med linsene i fremtiden. Linsene skal selvfølgelig brukes i offentligheten så langt latskapen ikke har overtaket og lar meg gå halvt i blinde. Men, innenfor egne fire vegger uten noen hybelkaniner eller annet i nærheten skal beistet frem på nesen. Kanskje.


Ikke verdens smarteste kjøp, nei. Er det angrerett på disse?

Ønsker alle lesere en riktig god jul!

Eksamen i naturvitenskap er gjennomført og ferdig! Hvor kunnskapen har sine røtter fra, vet jeg ikke. Men jeg undrer på om noen har gitt meg superkrefter i form av god hukommelse, i løpet av natten, eller på om det bare har seg slik at jeg er superfantastisk. Eksamen gikk over all forventning, og jeg er ganske fornøyd. Tør ikke helt å håpe på noe, eller å bla i bøkene for å sjekke fasiten, men jeg regner med at jeg får en del bedre enn strykkarakter, poengmessig. Det er virkelig ikke ofte man kan sitte på eksamen og smile fordi man blir så fornøyd med svarene en selv gir, og virkelig føler at dette kan man. Men, selvfølgelig så kan dette også være en fallgruve da man lett kan bli for selvsikker og glemme det vesentlige og snakke seg bort fra en oppgave eller lignende. Uansett, så er jeg ganske tilfreds i skrivende øyeblikk, og ser frem til en rolig juleferie og medikamentregning!

Hva er dine planer for årets juleferie?

Selv om helgen er godt i gang, har jeg en hel del som må gjøres. Lesing av naturvitenskap foregår på høyt nivå. Lite hjelper det at jeg ikke får med meg noen ting, og blir helt paff av å prøve å svare på spørsmål knyttet til pensum. For å hjelpe meg selv har jeg dratt frem noen medisinske leksikon, og leser iherdig i de fem bindene, i tillegg til pensumbøkene. Eksamen er like rundt hjørnet, og jeg begynner å bli litt stressa.

Noen ganger skulle jeg virkelig ønske at det fantes en mirakelkur for hukommelsen, eller at jeg var eidetiker. Det hadde vært noe det!

Første eksamen på høgskolen er overstått, og alt jeg ønsker er bare å synke i jorden. Frykten for å ha feilet er stor, og godfølelsen på om dette gikk bra, er ikke å finne. Ikke tør jeg ta opp tredjekopien for å se hva jeg svarte for noe, og ikke har jeg planer om å lese i pensumbøkene for å få en indikasjon på hvordan dette gikk eller ikke. Følelsen på at jeg allerede har skuffet meg selv og de som trodde på meg gjør det hele en smule verre. At andre studenter ivrig forteller hva de har svart, at flere har svart det samme på ulike oppgaver og ikke er i nærheten av mine svar en gang, får meg til å undre over om vi i det hele tatt har lest i samme bøker.

At jeg er flink til å overdrive er en ting, men det er like forferdelig hver eneste gang å få den følelsen av at du er den store stygge ulven som gjør absolutt alt feil og ikke får til noen ting.

Jeg skal på ingen måte la meg knekke helt enda, for nå må fokuset vendes mot neste store og siste eksamen for dette halvåret. Så langt det lar seg gjøre, skal jeg begynne på neste pensumbunke allerede i kveld. Hvor effektiv lesing det blir da kan jeg ikke svare på, men det er lite tvilsomt på at den blir særlig effektiv. For, i skrivende øyeblikk har jeg lyst til å gjøre alt mulig annet rart enn å sitte med pensum.

Pensum leses iherdig til øynene faller ut, og hodet bombaderes med signaler fra det sympatiske nervesystemet. Nå er jeg på et punkt i lesingen hvor det virker som at hukommelsen er for flink til å luke bort det som hjernen bør glemme, da jeg i skrivende øyeblikk ikke føler jeg kan noen ting av pensum. Å lese og å lage notater, iherdig, fra morgen til kveld, med to matpauser, er kanskje ikke så lurt, men det virker så altfor nødvendig til at det umulig kan være ufornuftig. Å være et par centimeter fra bristepunktet på siste matpause, hintet om at det var nok, og slik får det bare bli. Sannsynligheten for at jeg må tvinge meg selv til å stoppe lesingen er ganske stor, men jeg må på best mulig måte prøve å distrahere meg selv fra lesingen, for å unngå å stå i fare for å glemme alt jeg har lest og skrevet om, i dag.

I siste matpause fikk jeg litt ekstra tid enn hva jeg selv beregnet, og jeg endte opp med å lage en film med tekst, til en sang som passer utmerket til disse lesedagene. Jeg kunne så absolutt trengt litt magi for å få med meg alt av det jeg leser og må kunne innen første eksamen.

Denne sangen har gått noe til hodet på meg, og jeg bruker denne sangen i alle mulige sammenhenger i pensumlesingen. Det er flere modeller som har vært så heldig å få denne melodien for å forklare hva modellen går ut på og lignende.  Kanskje er det et tydelig tegn på at det trengs en lengre pause, og muligens en stor dose frisk luft?

God kveld.

Når nattemørket har brettet seg utover himmelen farger et dypblått lys naturen. Vinden suser og øker litt etter litt i styrke. Roen fra nattemørket fyller hvert cellerom i kroppen. Et lite smil dukker forsiktig opp i munnviken i det du spaserer i nærområdet.
Å som jeg liker å vandre ute når det er mørkt og folk har gått hjem til seg selv. Alt som mangler er at jeg befinner meg i nærheten av skogen, langt unna sivilisasjonen, by og folk.  

Når på døgnet trives du best?

Kroppen er dypt fascinerende og et meget sært vesen. Kroppen er i tillegg en ganske avansert og komplisert maskin. I dag har jeg tatt et dypdykk inn i kroppens organer sammen med samtlige sykepleiestudenter på Domus Medica ved Rikshospitalet i Oslo. Kroppens anatomiske forhold har dannet et slags indre bilde i mitt hode, og jeg ble en smule overrasket over at jeg faktisk husket deler av funksjonen til de organene vi så og tok på. Videre, nå som flere eksamener nærmer seg, vet jeg hvordan jeg skal angripe dette stoffet for å forstå mesteparten av det som er skrevet i pensumbøkene.

Hva gjør du i dag?

Det svirrer i hodet, og det kribler i blodet. Det er fryktelig mye på programmet hver dag, men man rekker såvidt å gjøre halvparten. I dag kom beskjeden som gjør det hele enda litt verre. "Det er viktig å begynne tidlig med medikamentregningen" var ordene fra foreleserne da informasjonen om medikamentregningen ble fortalt i dag. Jeg har aldri vært den som får til ting i matematikk, sett bort i fra timene med excel på videregående. Mitt lille høydepunkt i de få excel-timene var å måtte fortelle læreren hvordan det skulle gjøres. Noe større i matte enn dette har aldri mitt hodet vært bygd for, virker det som. Alt virker så fryktelig vanskelig innen medikamentregning, og de aller fleste av tidligere studenter grøsser og sier seg enig i at det er vanskelig. At brøk, min aller største svakhet innen matematikk, også er en del av medikamentregningen, gjør meg oppgitt før vi i det hele tatt har begynt. Alle studenter må få toppkarakter i medikamentregning for å få bestått, så jeg vet allerede nå at jeg har en ufattelig lang vei å gå..og det kommer garantert ikke til å bli lett!

To uker med sykepleiepraksis har gått, og i morgen bærer det tilbake på studiebenken. Eksamen nærmer seg med stormskritt og jeg har for lengst mistet oversikten. Bøkene har såvidt blitt tatt i, og hva jeg kan er for øyeblikket svært lite..

Alt er selvfølgelig ikke bare negativt med en slik praksis, for jeg har tross alt lært noe. Jeg har blant annet blitt en racer på blodtrykks- og pulsmåling, og har i tillegg lært meg å sette PVK (perifert venekateter). Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få lov til å bruke en sykepleier på avdelingen som nålepute for en dag. Jeg syntes fryktelig synd på henne, men traff årene med alt hell begge gangene jeg stakk.  Alt i alt har jeg hatt en super praksisperiode, med både opp- og nedturer. At jeg er så sky førte til mye usikkerhet, og kommunikasjonen ble nokså tafatt - men sykepleierne og noen av pasientene på avdelingen gjorde det hele mye lettere.

Jeg har ganske langt hår, og dette fører til at jeg må sette det opp en god del for at det ikke skal komme i veien i arbeidet som sykepleier. I mangel på håroppsetninger satte jeg bare opp noe kjemperaskt på badet nå før jeg planla å gå til køys. Det var selvfølgelig noe jeg ikke skulle gjort, for jeg syns det ble litt fint og søvnen vil jo bare ødelegge sveisen. Dilemma. Når jeg står opp rundt fem - halv seks i morgen tidlig er det jo garantert at jeg ikke er i humør til å sette opp noe som bare tok meg to minutter nå, for da vil jeg bare være svært pirkete og bli sur hvis det ikke ser perfekt ut.

Jeg fikk i hvertfall enda en ide på hvordan jeg kan gjøre det i fremtiden da. ☺

Om et par timer begynner det. Første dag i praksis. Følelsene er nokså blandet når det gjelder dette, en del av meg ser frem til det, en annen del er nokså nervøs og en tredje del er spent som bare det. Situasjonen er helt klart uvant, og det at jeg er svært sky gjør ikke situasjonen så mye bedre. Men det er vel som man sier at man må prøve før man sier noe? Nei, jeg har nok ikke annet å gjøre enn å kaste meg ut i det! Hei og hopp.

Detaljer er for tiden så diffust, og så bortgjemt. Kanskje er det mangelen på kreativitet og farger som er årsaken? Eller kanskje det er den konstante tankegangen på at en må spare inn på alle områder? Man tømmes litt etter litt for krefter ettersom stien man trår på er den samme. Det sies at forandring fryder, men hvordan forandre når inspirasjonen til kreativiteten ikke eksisterer?

Du vet at tiden går fort når du føler deg gammel ved å begynne på ditt nittende leveår.

Et døgn inn i det nye leveåret har jeg foreløpig ikke registrert noen rynker eller andre problemer, men de kommer vel snart slik som tiden flyr nå om dagen? 

God kveld.

Det er så herlig når glass faller ned på gulvet, og du hverken har en kost eller støvsuger tilgjengelig. Etter beste evne prøver man å plukke opp hver bit, men dessverre er det noe av glasset som blir så små at man såvidt legger merke til dem. Du legger først merke til dem når du bestemmer deg for å gå barbeint på gulvet, og kjenner at du trår på noe som stikker. Man tenker kanskje ikke på glasset med en gang, og venter en stund før man sjekker hva det kan ha vært du tråkket på.

I det du legger foten på fanget for å sjekke, går det opp for deg at du har tråkket på bittesmå glasskår. Noen bloddråper befinner seg på flere steder under foten, og du lar de få være en stund til, før du begynner å fjerne disse små glasskårne. Deretter går du kanskje en tur på badet og skyller bort blodet, og sjekker etter rester. Du tror du har fjernet alt, og ignorerer den stikkende følelsen under foten dagen etterpå. Du tenker det er skoene som er for trange, eller at du rett og slett ikke burde tatt på deg ullsokker. Blant andre sosiale vesen forteller du muligens om ditt eventyr fra i går, og noen gir råd om hva du burde ha forsikret deg om for å unngå infeksjoner og lignende. Du nikker, og er selvfølgelig enig i alt som blir sagt.

Vel hjemme finner du frem støvler, vaskekost og klut, og går i gang med vaskingen av gulvet. To ganger vasker du, før du setter deg ned på sofaen. Vrenger av deg ullsokkene og sjekker foten enda en gang. Du finner en liten, hvit flekk. Du begynner å pirke, og pirker en stund, og får ut de siste glasskårene fra gårsdagens lille eventyr på magisk vis. Neste gang noe lignende skjer, kommer du til å granske mer og mer, bare for å være på den sikre siden?

Iom at føtter og tær ikke tar seg noe særlig godt ut på bilder, nøyer vi oss med et bittelite et denne gangen. Bildet viser resultatet etter dagens lille oppdrag: glassplinten og .. tær. Æsj.

Har du noen gode hverdagseventyr på lager?

Det er vel på tide å innse at tv'en er for liten når minstemann på tre år klager på størrelsen?

Illustrerende foto fra "A favor in return (link)"

God mat, film og morsomme aktiviteter står for tur nå som minstemann skal tilbringe helgen. Det må fremdeles holdes fokus på skole og arbeid, men det blir nok ikke umulig å få i stand litt underholdning og morsomme aktiviteter av den grunn.

Hva skal du i helgen?

En skjelvende, men strålende fornøyd Anita gleder seg over at et par kilo forsvant fra skuldrene på få sekunder. Tvilte på meg selv før, under og etter.. men nå kan jeg legge bort den biten og fokusere på alt som kommer. En utrolig deilig følelse å ha bestått den første store prøven i utdanningen.

Det er så deilig å hoppe ut av senga om morgenen. Det å ha tid til å kjenne på stillheten, ha tid til å puste og å tenke. Det å føle at du lever et par sekunder før naboene og resten av byen sakte men sikkert våkner til liv, er en herlig følelse.

Det er heller ikke et minus å kjenne på den friske morgenluften idet solen står opp. Det gjør noe med deg, dagen blir på en måte så mye bedre med en gang. God morgen, alle sammen!

Det er snakk om vold i nære relasjoner. Det handler om å lytte til et barns ønske, og handle deretter. Det handler om å handle i forhold til barns beste. Utfallet og resultatet skal til enhver tid rettes mot det uskyldige barnet.  Mor i denne saken, har gjort nettopp dette. Hun forsto hva Oliver ønsket, hun forsto at han hadde det tungt, hun forsto at hun måtte gjøre noe. Hun handlet etter det hun mente var riktig, hun handlet etter sitt barns eget beste. Fordi hun forsto. Nærstående familie forsto også, og grep inn. De intervjuet, filmet og fikk frem Olivers historie på film. De overleverte disse materielle bevisene, opptakene av intervjuene, gjort av familien selv, til politiet.

I dag blir mor straffet på flere måter, i likhet med den nærstående familien. Mormor er siktet, mor har fått inndratt sitt pass og er nektet utreise fra Norge, onkel har fått inndratt sitt pass, og mangelen på informasjon er også en form for straff for alle som er innblandet. Barnebortføring er ordet. Politiet holder tilbake informasjon om Oliver overfor mor, som har krav på å få vite hva som skjer og hvor Oliver befinner seg ? et tydelig tegn på systemsvikt. Alt hun vil er at Oliver skal ha det bra, at Oliver får det slik han ønsker og at han blir hørt av systemet.

De er alle mistenkte i en vanskelig sak. Hvorfor? Jo, fordi de fulgte sine instinkter og forsto Oliver, og skjønte at her måtte noe gjøres for å bedre Olivers situasjon. Hva gjorde de? Jo, de lyttet. De lyttet til den fremste eksperten i denne saken, nemlig Oliver selv.

Oliver har egne erfaringer, egne ønsker, egne meninger, egne håp og egne drømmer. Fordi mor og andre forsto, fikk han frem alle sine ønsker, og det til og med på video. Oliver er ikke et objekt man kan plassere hvor enn det måtte passe, han er et subjekt og han bidro til sin egen situasjon ved å si ifra om at noe var galt. Oliver er den fremste eksperten på sin situasjon.  Derfor er det også viktig at Oliver blir hørt, ikke bare av kjernefamilien, men også av rettsinstansene som jobber med denne saken, og alle andre som har fattet interesse for saken. Rettsinstansene må få vite at de må handle i henhold til Olivers beste, de må gjøre alt for at Oliver skal ha det bra og videreformidle denne informasjonen om Olivers situasjon til mor. Hun har tross alt bare handlet etter Olivers eget beste fra første stund!

FNs barnekonvensjon sier alt om hva et barn har rett på. Et barn har rett til liv og helse. Et barn har rett til skolegang og utvikling. Et barn har rett til deltakelse og innflytelse. Et barn har rett til omsorg og beskyttelse. I denne saken er det tydelig at et barns rettigheter, Olivers rettigheter, ikke blir hørt av systemet. Hvor befinner Oliver seg? Har Oliver det bra? Blir Oliver Hørt? Når kommer han hjem?

Støtt Oliver og hans familie i en vanskelig sak om å bli hørt av det sviktende systemet, og få Oliver hjem, til et liv, til skolegang og utvikling, til deltakelse og innflytelse, til omsorg og beskyttelse.

www.Oliversverden.com
Benytt deg av linken ovenfor for mer informasjon, og del gjerne dette med dine venner på Facebook og lignende, slik at Oliver blir hørt av det sviktende systemet og kommer hjem.

Det er alltid morsomt å dra på en fotballkamp til et lag hvor du kan føle en slags tilhørighet. Det finnes flere måter å tolke en fotballkamp på, og mange har forskjellig definisjoner på hva fotball faktisk er. Mange har nok hørt følgende definisjon: "fotball er når en gjeng med idioter løper etter en lærball", andre har kanskje hørt at "fotball er en såpeserie", i tillegg til de så mange andre ulike definisjonene som er å finne.

Jeg skal på ingen måte sitte her å skrive om de ulike definisjonene som finnes, men opplyse om at jeg endelig har funnet min egen fotballdefinisjon. Det er trolig ikke en typisk definisjon, og den kan til enhver tid endres, ut ifra hvordan du selv ser på det. Min definisjon tyder helt klart på at sykepleiestudiene har gått litt vel mye inn på meg, og det er selvfølgelig ikke en dårlig ting, men det kan jo få fokuset bort fra selve kampen. Fotball kan sammenlignes med en celle. Cellekjernen er gressmatta, og på innsiden av cellekjernen finner du DNA-et, altså fotballen. Utenfor cellekjernen befinner det seg ribosomer, som alle prøver å få tak i DNA-et og oversette den genetiske koden som befinner seg i DNA-et og omgjøre koden og DNA-et til et protein. Dette vil si at fotballspillerene er ribosomer, som prøver å få tak i ballen, DNA-et, som skal brukes til å danne proteiner ved hjelp av ER (endoplasmatisk retikulum), altså en mening som skal påvirke resten av cellens organeller, publikum og fans til å f.eks reagere på spillet og lagenes bevegelse for å score mål.   

Det hele virker ganske avansert, og det var mye verre å forklare enn jeg trodde. Definisjonen er kanskje ikke særlig presis, men kort sagt så gikk det opp et lys for meg da jeg satt på tribunen tidligere i kveld. Det er overraskende å finne så mange måter å bruke det man har lært på. Det var i grunn en ganske morsom opplevelse, sett bort ifra resultatet av kampen, selvfølgelig.

Er du fotballinteressert?

Det beste med å flytte ut og å skape et hjem på egenhånd, må nok være det å bli invitert hjem på middag (eller i dagens tilfelle: hjem på frokost) hos mor eller far. Det verste med å flytte ut er helt klart det å måtte gå i butikken. Å finne ut hva man skal handle er først og fremst utrolig kjedelig, tidkrevende og ikke minst dyrt. Av den grunn er det derfor fantastisk å motta handleposer fylt med massevis av husholdningsartikler fra mamma. Denne goden varer selvfølgelig ikke evig, men man nyter det jo så lenge man kan, for selv vi som lever et luksusliv liker å få ting gratis.  

Foto er hentet her.

Har du flyttet for deg selv? Hva er din beste opplevelse?

Aldri før har jeg vært så spontan, og aldri før har jeg vært med på noe lignende. Helgens snakkis er Oslo Maraton, og jeg har ikke et stort nok ordforråd til å kunne beskrive hvordan jeg faktisk syntes det hele var. Jeg har møtt så utrolig mange, fantastiske, sprudlende mennesker, snakket med kjente og ukjente, og ikke hatt annet enn smil og energi på lager.

I dagene før jeg skulle troppe opp på Oslo Maraton for å hjelpe til under arrangementet, kom nervene og jeg så på alle mulige måter jeg hadde til å trekke meg. Jeg var ganske sikker på at jeg ikke burde meldt meg allikevel, og angret. Men, nå angrer jeg bare på at jeg ikke har gjort dette tidligere! Jeg sitter igjen med så mange gode opplevelser, og har møtt mennesker fra overalt. Folk fra Norge til Europa til New York, USA.

Jeg skal definitivt gjøre noe lignende igjen, og hvem vet? Neste gang er jeg kanskje å se som frivillig under New York Marathon i november? Det hadde vært noe det!

Deltok du under årets Oslo Maraton?

Vi ses på Oslo Maraton?

Anatomi er et godt beskrivende ord for denne dagen. Alt er kjempeinteressant, noe er repetisjon fra biologi-timene på videregående, annet er helt nytt og vanskelig. Men, slik skal det være. Dagen ble tilbrakt sammen med Mary, og vi gråt oss igjennom noe av stoffet og jublet idet vi presterte godt og hadde forstått deler av anatomien. At dagen ble avsluttet med en høyt ulende brannalarm, venting og brannvesen gjør så absolutt ingenting når du kan dele dagen med andre, og prate om alt mellom himmel og jord.

Hvordan har din dag vært?