Jenny Anita » Rare tanker

Yey! Det er kjempemorsomt å skrive lab-rapport i Biologi. Det gjennomgående tema vi har hatt forsøk om har handlet om hvite blodceller.
Ja, det var faktisk gøy å se på sitt eget blod da vi gjennomførte forsøket, men etterarbeidet er noe kjedeligere. Akkurat sånn det skal være!

Jeg måtte selvfølgelig ta et par bilder gjennom mikroskopet slik at jeg slapp å tegne resultatet av blodcellene til lab-rapporten, .. Mobilkvalitet..

                    Zoom  x   1000                                           Zoom   x 400
Hvite blodceller utgjør ca. 0.1 % av blodet vårt, så sjansen for å kunne se noen hvit blodcelle i dette forsøket var liten.. Men jeg hadde flaks, og fant noen... Kan du se noen på bildet over?
(Hvite blodceller er celler med en cellekjerne..)

---

I dag hadde vi et nytt forsøk i Biologi hvor vi denne gang skulle finne ut hva slags blodtype vi hadde. Kan ikke påstå at det var like morsomt som det forrige forsøket hvor vi så på våre egne blodceller, men det funket. Grunnen til at dette ikke var like morsomt kan være så mangt, men jeg velger å tro at grunnen var at jeg visste blodtypen min før vi begynte selve forsøket slik at jeg ikke fant ut og lærte noe nytt..

Videoen under viser noe jeg vil se på som en forferdelig ulykke hvor jeg vil påstå at gjerningspersonen mangler noe mellom ørene da han kjører med lasteplanet oppe... Jeg får helt noia, og tenker at jeg aldri skal gå over en gangbro igjen.. Sannsynligvis kommer jeg til å gjøre det, men allikevel.. Det blir akkurat det samme som at jeg ikke liker å ta heis, og sier at jeg ikke skal ta heis, men at jeg tvinger meg selv til å gjøre det for det ...

Ulykken finner sted på en motorvei i Istanbul, Tyrkia, 25. januar 2010.

Det er litt irriterende at det ikke står noen sted om menneskene overlevde, eller hva de gjorde..

---

Filmen er hentet fra YouTube, men ble først sett på VG TV (Filmen er ulike på begge nettsteder)

Jeg var innom deviantArt-profilen min, og tittet på bilder som jeg tidligere har tatt, og tegninger jeg tidligere har laget. Jeg minnes den tiden jeg var ordentlig flink, og kreativ, og lurer litt på hvor den kreativiteten jeg en gang hadde har blitt av. Har den bare forsvunnet.., sånn helt uten videre? Har jeg fortrengt den?
Spørsmålene som det finnes så mange av, kan gjøres veldig filosofiske, og det blir helt umulig å svare på noen av de.. Men, jeg vil veldig gjerne tro og håpe på at kreativiteten fortsatt finnes inni meg et sted, og at den en gang i fremtiden kommer frem igjen.

..Frem til da får jeg bare nyte synet av gamle bilder/tegninger jeg har laget, og misunne mine egne kunstverk;

Fikk litt lyst på tomatsuppe nå..
Bildets anledning: Mat & Helse-lekse i 9. klasse

Jeg har byttet holdeplass, og er ute på nytt farvann. Det nye farvannet skal igrunn ikke være nytt, men det er det likevel. Det er en ny duft i luften, en duft jeg ikke kan huske. Jeg har med stor sikkerhet kjent denne duften før, men jeg merker nå at det er så altfor lenge siden til at jeg kan huske den. Jeg merker at jeg trives best i mitt eget selskap. Ting er så annerledes da. Det er en slags frihet, med visse begrensninger. Man har noen til å veilede, og man kan selv velge å følge den eller ikke.
Det er ikke snakk om å være alene, lenge, men bare for en liten stund. En stund hvor man får tid til å samle seg selv. En tid hvor du kan tenke over ting du selv vil skal tenkes på. En tanke som kan være fri som fuglen. En fugl som er alene. En stund alene hvor tankene fritt får fly.
Det fremmede farvannet, som en gang var.. hjem, er nå blitt noe man har litt på avstand. Det nye farvannet forsterker bare det tankene allerede har tenkt, hvor man nå må finne tid til å dele hva som har blitt tenkt.

Jeg vil ha slike negler som jeg kan vise frem, og være stolte av..

Bilder er hentet fra: www.ninjafruit.blogg.se

På lørdag var det en ganske stor dag for min meget gode venninne, Nikita. Venner og familie av Nikita samlet seg på Skedsmo Samfunnshus for å feire Nikita's 18 års dag. Dette var en ganske stor begivenhet med tanke på at det var invitert 250 - 300 mennesker hvorav ca. 20 stykker var norske og resten indiske.

Denne bursdagsfeiringen var en opplevelse for livet. Jeg har aldri vært med på noe lignende, og sitter igjen med gode minner. Jeg tilbrakte så og si hele dagen med Nikita i og med at jeg hjalp til med dekorasjoner (fra kl. 0800), pynting i hallen og senere opprydning av hallen (ca. kl. 0130).

Hele kvelden var meget vellykket, og jeg storkoste meg. Mange vet at jeg skulle holde en tale under denne feiringen, og jeg føler egentlig at den kunne gått mye bedre, men det gikk som det gikk og jeg er egentlig ganske fornøyd. I tillegg så ble jeg med på scenen og danset på indisk vis. Dette er noe jeg aldri har gjort før, og jeg må innrømme at det var litt nervepirrende da jeg visste at kameramannen gikk rundt og filmet det hele. Men, når man først er på indisk selskap lar man ikke sjansen gå fra en og blir av den grunn med på alt som skjer.

Maten som ble servert denne kvelden var kjempegod, og jeg smakte på all mat bortsett fra én rett. Noe av maten var sterk, men man kan ikke vente seg noe annet da man kommer på indisk selskap hvor maten er basert på den tradisjonelle indiske maten.

Det er egentlig mange jeg burde takke for all hjelpen jeg fikk etter at jeg hadde bestemt meg for å bruke den tradisjonelle indiske klesdrakten; sari.

→ Moren til Nikita, Satwant, lånte meg underdelen til sari'en, og en del smykker.
→ I tillegg var det noen herlige, indiske kvinner som jeg aldri fikk navnet på, som hjalp meg å ta på klesdrakten da jeg ankom Skedsmo Samfunnshus etter at jeg hadde satt den på litt feil.
→ Andre som burde nevnes og få takk fra meg er selvfølgelig alle de som roste meg for klesdrakten, og de som fortalte meg at jeg kunne vært en indisk modell (haha), og at jeg hadde passet inn i India om jeg hadde gått slik jeg gjorde på festen...

Nikita er med på det midterste bildet, og en del bilder fra underholdningen, og dansingen.


              Cindy                                      Meg                                    Ingun

[Merker at jeg gleder meg til å se filmen og bildene fra kvelden!]

Har du vært med på noe lignende før?

Ai, ai! Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang.
Det skal selvfølgelig sies at jeg både gleder og gruer meg til morgendagen, men jeg kan vel på nåværende tidspunkt ikke si så mye om den saken i tilfelle den dette gjelder skulle lese bloggen. Men, jeg kan selvfølgelig si at jeg skal på et attenårslag i morgen, og listen over hva som må gjøres før jeg flyr av gårde halv/kvart på åtte i morgen tidlig er lang. Det er så uffatelig mye som må være gjort, og jeg vet ikke lenger om jeg har nok tid.


Morgendagen vil bli en spennende, og forhåpentligvis en kjempefin dag, hvor jeg lover at jeg vil blogge om dagen søndag/mandag med bilder og slikt noe. Dette er selvfølgelig ikke et slikt et tomt løfte som jeg kom med da jeg sa jeg skulle skrive om min jul 2009, noe det ikke ble noe tid til allikevel.